Antarktis - CruiseGuide.no

Antarktis er området rundt Sydpolen. Navnet kommer fra det greske sammensatte ordet Antarktiké (Aνταρκτική), som betyr "omvendt av Arktis". Navnet Antarktis benyttes på norsk også noe ukorrekt om kontinentet Antarktika.

Likesom Arktis har Antarktis lave temperaturer året rundt, særlig omkring juni måned, når der er mørkt døgnet rundt på grunn av vinteren. Om sommeren omkring desember er det lyst døgnet rundt.

Definisjonen for grensen til Antarktis er uklar. Noen benytter den antarktiske konvergens, et skille mellom kaldt havvann i syd og varmt havvann i nord, som naturlig grense. Denne grensen svinger mellom 50° og 60° sørlig breddegrad. Antarktistraktaten gjelder opp til 60° sørlig bredde. Den sørlige polarsirkel benyttes også som en grense. Antarktistraktaten ble undertegnet i 1959 av tolv land, og idag har 45 land undertegnet traktaten. Traktaten forbyr militære aktiviteter og gruvedrift, støtter vitenskapelig forskning, og beskytter Antarktis' økosone.

Pågående undersøkelser blir foretatt av mer enn 4000 vitenskapsmenn fra mange nasjoner og med forskjellige forskningsinteresser.

Dyre- og planteliv

Vegetasjonen i Antarktis består av alger, lav og mose. Rundt 300 algearter er observert, ca. 20 av disse lever på eller i is og snø. Det er registrert 200 lavarter, 85 mosearter og 25 levermosearter. To arter av blomstrende planter (Deschampsia antarctica og Colobanthus quitensis) er registrert i de nordligste områdene.

Den antarktiske mikrofaunaen består av protozoer, nematoder, hjuldyr og bjørnedyr, og mellom mikro-leddyrene midd, colemboler og lopper.

Med unnatak av sjøfuglene som hekker langs kysten eller i nunatak-området, finnes det ingen virveldyr på kontinentet.

Av større dyr finnes: Pingviner, Seler, Tannhval og Bardehval. Av smådyr og planter finnes: Krill som er mange hvalarters primærføde, Aalger eksempelvis på undersiden av havisen og mange smådyr (som lyskreps) gresser alger herfra, Ttang og Dyphavsreker.

100 alge-arter (inkludert de som lever i/på havisen) utgjør hoveddelen av planteplanktonet i Sørishavet. Sammen med algene er flagellatene en viktig del av næringsgrunnlaget i det marine økosystemet.

Dyreplanktonet ble dominert av krepsdyr som copepodar, amfipodar og euphasia-arter som krill. Krill er en nøkkelkomponent i det Antarktiske marine økosystemet - særlig viktig er arten Euphausia superba som er hovednæringskilden for flere arter høyere i økosystemet. Andre viktige byttedyr er pilormer (Chaetognata), maneter (Scyphozoa, Siphonophorida), ribbe-maneter (Ctenophora), snigler og salper (Thaliacea). Bunnfaunaen består i hovedsak av svamper (Porifera) og mosdyr (Bryozoa).

Sørishavet er rikt på blekksprut som er en viktig del av dietten for mange av de større pattedyrartene og sjøfuglene. Videre er det registrert om lag 200 fiskearter syd for den antarktiske konvergensen, 80-100 av disse er bunnfisk. Mange av artene er særegne for Antarktis. 75% av artene er medlemmer i fem familier som hører til i ordenen Notothenidae, men det finnes også skater (Batoidei), ålebrosmer (Zoarchidae) og ringbuk (Liparidae).

Polarforskning

Norsk Polarinstitutt driver den helårsbemannede forskningsstasjonen Troll samt den ornitologiske feltstasjonen Tor i Antarktis. Totalt har omlag 30 land tilsammen rundt 60 forskningsstasjoner i Antarktis.Viktige forskningsområder er: Miljøovervåkning, Klima i dag og forhistorisk, Biologi, Zoologi, Glasiologi.

Territorialkrav i Antarktis

Territorialkrav i Antarktis er underlagt Antarktistraktaten, som skal sikre at kontinentet ikke bli brukt til finansiell eller militær vinning for adminstrerende land. Norge har siden 1939 gjort krav på området Dronning Maud Land på 2,8 mill km².

Argentinerne, britene og chilenernes krav overlapper, og har ført til uoverensstemmelser. Australia har det største antarktiske territoriet.

Australia, Frankrike, New Zealand, Norge og Storbritannia har gjensidig anerkjent hverandres krav.

Kilde: Wikipedia